Våre aktiviteter:
Ukentlige dansekvelder midt i sentrum av Kristiansund. (se kalender)
Kurshelger med profesjonelle instruktører. (Minimum to ganger pr. år)
Private kurs med instruktører fra klubben. (Ta kontakt)
Oppvisninger. (Ta kontakt)
Tango-caféer/fester.
Tango Nordvest.
En kort historikk.
Etter et kurs i argentinsk tango i Kristiansund tredje helg i advent 1998 samlet kursdeltakerne seg for å starte en tangoklubb. Initiativtakere til kurset som ”unnfanget” klubben var Dan Yttervik og Christine Reitan, og det var Ramón Giménez fra Oslo Tango Club som stod for instruksjonen de to dagene.
Stiftelsesmøtet ble holdt 5. januar 1999, i Musikkhusets selskapslokaler, Langveien 32, med 31 personer tilstede, og på dette møtet fikk også klubben sitt navn: Tango Nordvest etter forslag fra Dan Yttervik.
Klubben har etter dette hatt sine jevnlige dansekvelder annenhver uke i lokalet i Langveien 32, og med ett til to kurs pr. år. Kursene har vanligvis vært holdt av Ramón Giménez og Nili Deloya fra Oslo Tango Club og i januar 2001 hadde vi Carlos Alejo fra Buenos Aires på besøk med et helgekurs. Ellers har klubben fra tid til annen arrangert begynnerkurs med bruk av egne krefter til instruksjon.
Tango Nordvest har alltid lagt hovedvekt på det sosiale i tangoen; - dansekvelder og kursarrangement har blitt supplert med Tango-café og festlig samvær, noe som har vist seg å være vellykket.
Medlemstallet har variert mellom 20 og 30, - noen har vært med uavbrutt helt fra starten, mens andre har kommet til – vært borte en stund – og kommet inn igjen.
Vi har også vært aktive med andre latinamerikanske danser som salsa og cha-cha-cha, - til og med noe så eksotisk som den argentinske folkedansen ”Chacarera” har vi kurset oss i!
|
Av engasjement ellers i lokalmiljøet er det viktig å nevne: - Aksjon Solidaridad, innsamling til befolkningen i en liten by i Argentina - Deltakelse på Dansens Dag - Deltakelse under fotofestivalen Nordic Light. |
Litt vemodig var det å måtte ta farvel med danselokalene i Musikkhuset, Langveien 32, høsten 2007. Klubben fikk da sine «egne» lokaler i «Brodkorbgården», hvor vi holdt hus i to år.
|
Tangoens historie i Argentina På horehus i Buenos Aires....Tangoen startet på bordellene i Argentina. Fra 1865 til 1914 pågikk det en voldsom innvandring til hovedstaden Buenos Aires. Folketallet økte fra 160.000 til 1,6 mill. De argentinske cowboyene (gauchos) strømmet til hovedstaden, parallelt med at europeisk tilflyttere – særlig fra Øst-Europa, Italia, Spania og Tyskland søkte lykken her. Kvinnene var i klart mindretall, og resultatet ble et blomstrende bordelliv. Den katolske geistligheten valgte for øvrig å betrakte bordellene som et nødvendig onde. For å imponereDet var altså her – blant fattige, kriminelle og prostituerte at tangoen oppsto. Blant mennesker som ikke fikk innpass i byens pene salonger der vals, polka og masurka ble danset, Disse dansene tok så en ny form utenfor salongene. I starten danset menn med menn, og når de hadde øvd tilstrekkelig kunne de dra på bordellene for å imponere jentene.
Rikmannsønner gikk naturligvis også på bordell, så derfor ble etter hvert dansen også kjent i de høyere sosiale lag. Men det skulle ta tid før tangoen ble helt stueren. Først da det moderne Paris tok dansen til seg i 1910, ble den akseptert i Argentina. I Paris vekket den forundring og beundring. Overklassen dempet da også dansens intime uttrykk ved at danseparene holdt større avstand, men likevel forble det en meget erotisk dans.
|
SangerneI 1917 slo også tangoen gjennom som sang, bl.a. med Carlos Gardels innspilling av ”Mi noche triste”. Typisk for tangosanger er fokuset på tap, savn, bitterhet, sjalusi, vold, drap og tidens ugjenkallelighet. På dette tidspunktet hadde bandneonet market seg som tangoens instrument. En type trekkspill som gir den rette melankolske følsomme lyden som kjennetegner tangomusikken. Fra 1920-30 ble sangen også brukt i arbeidernes kampsanger. Og som en kuriositet: Det er registrert over en million sanger i Argentinas tangoregister.
MassekulturFra 1935-50 ble tango en massekultur, den ble danset i alle sosiale lag. Men kuppet mot Peron i 1955 medførte portforbud, og satte en stopper for tangoøvinger på gatehjørnet. Men faktum er at tangoen allerede da var på tilbaketog, og selv etter Perons populistiske politikk opphørte, kom tangoen litt på skyggesiden. Dette skyldtes også rockens inntog. På 1960-tallet oppsto en moderne utgave av tangoen. Astor Piazzolla var den store nyskaper, og skapte en ny og mer sofistikert tango, og tillot seg å bryte den karakteristiske 2/4 takten. Etter militærregimets fall i 1983, og under påvirkning av Tango Argentino’s verdensomspennende suksess, har tangoen fått en ny rennesanse i Argentina og i verden forøvrig.
|
|
|
|
|
Her følger en presentasjon av swingens historie
